et lite sammenbrudd eller noe?

Sitter her med tårene trillende nedover kinnene, hikster å klarer ikke roe meg helt.
da hjelper det å skrive for meg.

det hele startet for ca 15 min siden , satt å så i bryllups permen min. kom over talene, altså hvordan de skal settes opp. å så står det brudens fars tale, å jeg bare begynner å gråte, det knytet seg i brystet mitt å tårene bare strømmet på. lå i fosterstilling i en periode å bare gråt.
pappa døde i 1999, det er jo maange år siden. min søster døde i 1998, å plutselig bare var de såååå langt borte. de skal ikke få ta del i den største dagen i mitt liv.

jeg sto i 5 min å bare stirret på bildene jeg har av dem på veggen å gråt bare mer å mer.
jeg skal bruke min søster sine sko på min store dag. de hun giftet seg i. så det er stas.
men vil ha med meg noe av min far sitt å den dagen, men finner ikke ut hva:(

når pappa døde så var jeg veldig tankefull på vist jeg noengang skulle gifte meg, hvordan det ville bli å ikke bli fulgt opp av pappa, men når jeg først ble forlovet 10.10.10 så var det helt naturlig å spørre mamma. så hun skal følge meg opp å det er jeg sååå stolt å gla for.
men idag fikk jeg bare sånn tom følelse. familien min er så enormt liten.
det bare ramlet over meg hvor utrolig trist det er at de ikke er her å kan dele min glede sammen med meg.

nå er det jo bare 10 dager igjen til den store dagen, så det nærmer seg veldig. er kanskje derfor det plutselig slo meg at de ikke skal være der.
men det var helt ille hvordan det bare ble utløst såå mye sorg, å tårer av at jeg så i permen at det sto brudens fars tale..
min kjæres pappa døde i 2007 å, så han har heller ingen fars figur i brylluppet vårt. det er bare såå trist..

jeg er verdens lykkeligste som har funnet drømmemannen å jeg gleder meg masse til å bli gift med han. men er bare litt rart å tomt det plutselig føltes at ikke de var her.
hva skjer på selve dagen da? når de ikke er der. hjeeelpes..